Under en "Regresjons- og Healingreise med Ditt Høyere Selv"- sesjon kan omtrent hva som helst skje! Quantum Healing Hypnosis Technique (QHHT) er en unik regresjons- og healing-teknikk som ble utviklet av Dolores Cannon. Den er ikke som andre tradisjonelle hypnose og regresjonsteknikker. Antall utøvere og klienter øker over hele verden, hovedsakelig på grunn av det store antallet bøker Dolores skrev med utgangspunkt i en stor mengde informasjon som kom gjennom hennes klienter. En annen viktig grunn for populariteten er de mirakuløse healingene som finner sted. Det er mange gode grunner til å ha en QHHT sesjon, fordi det er så mye mer enn "bare" healing. Det er også en fantastisk måte å kunne finne svar på ting man ønsker å vite om seg selv eller hva som helst annet i vår eksistens. Vi vet aldri hva vårt Høyere Selv har planlagt for oss, men det er alltid nøyaktig det vi trenger mest og er ment å erfare. Det er det som er viktigst for oss akkurat nå. Det Høyere Selvet er et aspekt av oss selv som har en mye høyere bevissthet. Det kan se det store perspektivet og vet alt om oss. Vårt Høyere Selv vil alltid det beste for oss og vil mer enn gjerne hjelpe oss. Det er en energi av ren kjærlighet. Når vi er i en avslappet tilstand av transe er vi i stand til å erfare det vårt Høyere Selv vil at vi skal se, føle eller sanse på andre måter, og også la det komme gjennom og snakke til/med oss.

 

En QHHT healinghistorie

Anita som er en dame i 30-årene, kom til meg fordi ønsket å bli mer kjent med seg selv, få svar på hvorfor hun er her på jorden og hvordan hun kunne finne mer indre ro. Hun hadde slitt mye med depresjon og hadde i perioder av livet vært langt nede psykisk. Ut fra hva hun fortalte forsto jeg at hun hadde problemer med å elske og akseptere seg selv.

Dere som er kjent med metoden eller har lest noen av mine tidligere artikler i denne serien, vet at vi utforsker scener fra ett eller flere tidligere liv eller tilstander før vi kommer til delen hvor Høyere Selv kontaktes. Det er mest vanlig å bli vist scener fra viktige hendelser i noe som ofte er helt ordinære liv, for eksempel i middelalderen eller nyere tid. Av og til er livene man blir vist fra helt andre liv eller tidsperioder og ikke nødvendigvis på jorden. Det kan også variere hvilken type skapning man er og om man i det hele tatt har en fysisk kropp. Eksempler på ting klienter har opplevd å være er stein/fjell, plante/blomst, tre, manet, insekt, fugl, fisk, dyr, ren energi/bevissthet og forskjellige varianter av humanoide vesener med to armer og ben. Sistnevnte er det mange vil kalle en alien. Av og til hender det at klienter opplever å være kjente historiske personer eller noen som er nært knyttet til dem.

Det kan være utfordrende for meg å finne ut av og forstå hva det er klientene opplever. Der og da er det nemlig min oppgave. Klientene skal ikke bry seg med å forstå noe av det de opplever. Ikke før de er ferdig med å se på livet/eksistensen de opplevde, eller senere når de lytter til opptaket. Aldri er noe tilfeldig. Alt er nøye orkestrert av det høyere selvet for å hjelpe klienten i forhold til hans/hennes nåværende situasjon, liv og utvikling. Ting som tilsynelatende ikke gir mening eller virker merkelig og ubetydelig for andre, kan gi ny forståelse og viktige innsikter for den det gjelder. Det spiller ingen rolle om det man ble vist virker sannsynlig eller ikke. Det er ikke nødvendigvis noe man har opplevd i et tidligere liv, da det kan være delte minner fra alle slags livsformer som matcher noe man har behov for å erfare.

For å gi et eksempel på dette, skal du her få et innblikk i dialogen vi hadde fra det øyeblikket Anita ankom «tiden og stedet» som hennes Høyere Selv hadde valgt for henne å se på/oppleve:

Hva er det første du legger merke til? Det er bare mørkt. Hvis du har noen følelse av bakken, hvordan kjennes den ut?  Har noen spesiell følelse i kroppen? Jeg kjenner den ikke. Ro. Du sier at det er mørkt. Kan du beskrive mørket for meg? Det er ganske lyst selv om det er mørkt. På hvilken måte da? Akkurat som at det skinner? Hvor skinner det fra? Fra sidene. Så føler jeg meg veldig veldig lett. Jeg kjenner ikke kroppen. Er det noe spesielt med lyset som du kan fortelle meg om? Det er sterkere helt borterst. Det stråler ut fra midten og mot meg. Er det et lys eller flere punkter på forskjellige steder rundt deg? Det er mest på siden. På høyre siden. Hva føler du at det kan være for noe? Det er nesten som en lykt.

Er det noe du føler for å utforske? Kanskje bevege deg i retning av lyset? Mm, jeg kan prøve. Det er som det blir sterkere, nesten blendende. Kjenner du lukter eller hører noen lyder i forbindelse med stedet? Nei bare stillhet. Nå ble lyset svakere igjen. Hvor stort er lyset og hvor langt unna er det? Nå er det nesten helt borte. Det var veldig tett innpå, rene flombelysningen. Nå er det borte. Det lyset som du hadde på den andre siden av deg, er det borte det også? Snu deg rundt og se deg tilbake. Kan du se noe andre steder? Nei, det ble liksom borte alt sammen nesten. Så når du beveget deg mot det, så forsvant det? Mm.

Hva er det som skjer nå. Hva legger du merke til? Det svarte blir liksom lysere hele veien rundt meg. Så det kommer litt tilbake igjen da, eller er det et annet lys? Det er et annet lys. Det er ikke sånn skarpt men mye mer behagelig. Er det noen farge på lyset? Nei det er helt hvitt. Det andre var gult. Når du beveget deg mot lyset i sted, hvordan gjorde du det? Da vred jeg på meg mot lyset. Men du føler ikke at du har noen kropp sa du. Er det på en måte som at du flyter? Mm. Kan du forflytte deg ved tanken? Hvis jeg nå ber deg om å forflytte deg i en eller annen retning, kan du gjøre det? Nei jeg klarer det ikke.

Hva er det som skjer med lyset nå? Nå blir det sterkere fra den ene siden igjen. Det er akkurat som at jeg ikke vil snu meg mot det. Det bare treffer meg i siden. Består lyset av forskjellige punkter med lys hele veien rundt deg? Ja. Er alle sammen like? Nei. Fargen er forskjellig. Det står mellom gult og hvitt lys. Hva kan du ellers fortelle om lysene? Det gule er akkurat som om det kommer fra en billykt. Det er litt smalt også blir det litt stort ytterst. Det andre lyset som er hvitt, det er bare hvitt overalt. Akkurat som at det svarte blir lyst.

Hvilket av lysene har du lyst til å utforske mer? Hvis du skulle gått mot ett av dem, hvem ville du valgt? Det gule. Jeg vil be deg om dra til lyset. Bare dra dit nå, og når du har kommet dit forteller du meg hva som skjer. Det har blitt helt borte. Jeg klarer ikke å komme dit. Hvis jeg nærmer meg lyset så forsvinner det. Da vil jeg du skal prøve det samme med det hvite lyset. Så bare dra dit nå og fortell meg hva som skjer. Ingenting. Jeg tror ikke at jeg har flyttet på meg. Lyset er der ennå men ikke så lyst som det var i sted.

Hvis du skulle beskrive hvordan du opplever deg selv akkurat nå, hva vil du si da? At jeg føler meg veldig lett. Har du noen form som du er oppmerksom på? Nei. Er du i stand til å observere deg selv utenfra, eventuelt se nedover på kroppen din hvis du har noen kropp? Nei. Du sier at du føler deg veldig lett og at du ikke kjenner at du har noen form i det hele tatt... Mm. Hvordan er den tilstanden? Flytende. Er det en god tilstand? Ja.

Jeg ber henne nå om å dra videre til en annen viktig dag/situasjon i den eksistensen hun befinner seg i.

Hva er det som skjer og hvilke inntrykk har du? Jeg føler ingenting. Legger du merke til noe rundt deg? Nei. Det er helt mørkt nå. Har du fremdeles den samme gode følelsen av bare å være og flyte? Mm.

Jeg flytter henne igjen videre til en annen dag/situasjon uten at noe er annerledes. Derfor ber jeg henne dra til den siste dagen/situasjonen i den eksistensen hun ser på/opplever.

Fortell meg hvilke inntrykk du har nå. Nå ble det veldig lyst igjen. Det kommer fra siden nå også, men det er ikke så gult. Det er hvitere. Jeg vil nå at du spoler tiden framover til du kommer til det punktet hvor tilværelsen opphører. Bare gjør det nå og fortell meg om det. Det er ingen forskjell. Det er helt likt hele tiden. 

Det er greit. Uansett hva det var som hendte så har det nå skjedd og du er du nå på den andre siden av det. Fra dette stedet kan du se tilbake på det som var fra et annet perspektiv. Hva var meningen med dette og hva lærte du av det? At selv i mørket kan det finnes lys. Dette ble vist deg fordi det skal fortelle deg noe viktig i forhold til ditt nåværende liv. Hva føler du at det er? At det alltid finnes lys selv om ting er mørkt. Mørket blir til lys.

Etter dette sendte jeg henne videre på reise i tid og rom for å finne noe annet å se på/utforske. Hun kunne heller ikke nå kjenne bakken eller kroppen sin, og følte den samme roen og velværet. Det virker som hun fremdeles var i den samme opplevelsen, eller noe som lignet. Hun la merke til et sterkt lys høyt oppe på sin høyre side. Det blir så svakere før det dukker opp rett foran henne når hun snur på seg. Hun kunne nå se på rett på det. Jeg ba henne be lyset komme nærmere, og da ble det veldig lyst overalt rundt henne. Dette lyset var hvitt. Så plutselig var lyset på siden av henne igjen, litt svakere. Slik fortsetter dialogen:

Opplyst mørk vei

Ettersom du er i stand til å si noe om hvor lyset er, antar jeg at du befinner deg på et eller annet sted. Hva kan du legge merke til ellers i omgivelsene dine? Er det et slags landskap eller andre ting du kan si noe om? Det virker som at jeg er på en vei. Det er ikke noen stor vei. Ganske smal. Det virker som den er asfaltert. Lyset kommer liksom bakfra. Så det lyser opp veien din da? Ja. Bra, bare fortsett å gå på veien og så forteller du meg om det, om noe dukker opp eller skjer. Det blir svakere og blir bare borte. Prøv å snu deg rundt å gå tilbake. Hva skjer da? Det blir veldig lyst igjen overalt. Hva tenker du at dette skal fortelle deg? At jeg må skifte vei, retning. Hvis ting er/blir mørkt så må jeg gjøre noe annet. Nå står jeg og ser på lyset. Det har trekt seg litt bort igjen på den høyre siden. Det er litt mindre men er mer konsentrert og sterkere.

For Anita gir opplevelsen mening fordi det er direkte relatert til livet hennes og ting som har vært vanskelig. Mørket er en metafor for depresjonen. Hun ble vist dette for å vite/forstå at lyset aldri forsvinner og at hun alltid kan finne en vei ut av mørket. Hun trenger bare å velge det. Ved å snu eller skifte retning (bort fra veien hun er på vei mot og som leder mot mer mørke) lyses veien opp og hun kan finne veien tilbake til lyset. Vi skal høre hva hennes Høyere Selv sier om dette senere i artikkelen.

Jeg sender henne igjen videre på reise i tid og rom for å finne noe annet å se på/utforske, og denne gangen kommer hun inn i en helt annen opplevelse hvor hun er i en fysisk kropp:

Det er akkurat som at jeg snurrer rundt. Det kiler i magen. Hva er det som snurrer rundt? Jeg vet ikke helt egentlig. Jeg blir litt svimmel. Er det kroppen din som snurrer rundt og rundt? Ja det føles litt sånn ut faktisk. Jeg føler at jeg slenger litt med hodet. Jeg får lyst til å si at jeg sitter på en huske som går rundt og rundt. Mm. Jeg vil at du nå skal bli oppmerksom på kroppen din. Ta et blikk på kroppen din og fortell meg hva du legger merke til. Jeg føler at jeg er liten og at jeg er en gutt med lyst hår og blå genser. Jeg ser ikke ansiktet. Jeg ser det liksom ovenfra. Jeg er kanskje 4 år. Hvordan ser omgivelsene ut? Er det andre til stede? Jeg føler at det er andre der og at det er trær rundt. Jeg føler meg glad og at det er mye latter.

Vi utforsker stedet der gutten bor og noen andre ting før jeg ber henne om å dra videre til en annen viktig dag. Jeg forstår raskt at hun har «hoppet» videre til et annet liv. Hun er ikke lenger den lille gutten. Dette hender av og til og er ikke uvanlig at skjer. Dolores kalte dette for «leapfrogging».

Nå føler jeg at jeg får et trykk i brystet. Som om det knyter seg. Det føles som ubehag. Jeg får følelsen av at jeg er en eldre dame. Jeg tror jeg har kort og grått hår, litt krøllete. Jeg føler meg ganske lav og har på et skjørt som går helt ned til føttene. Det virker som at jeg er ute. Hva er det som får deg til å si det? Det føles så luftig, eller stort egentlig. Er det andre ting du legger merke til? Ja det er som at jeg har en klump i magen, en slags engstelse. Det brer seg liksom opp mot brystet og jeg føler meg uvel. Sitter, ligger eller står du? Jeg står. Følelsen er at jeg er på en grusplass. Jeg tror det er et hus et stykke bak meg. Gjør du noe der du står? Jeg har følelsen av av at jeg jobber med noe. At jeg vasker klær? Det står en bøtte der. Jeg står litt framoverlent. La situasjonen utspille seg videre og fortell meg om hva det er som skjer. Jeg føler at jeg blir borte.

Dette var det siste som skjedde i livet til den gamle damen og hun har nå gått over til den andre siden. Fra det perspektivet kan hun se tilbake på livet og si noe om det:

Hva føler du at du lærte av det livet? At det ikke er så lett å være gammel (latter). Hva føler du at det skal si deg i forhold til ditt nåværende liv? Hvilken innsikt gir det deg? Jeg føler at hun var ensom og ikke hadde så mange. Mm, hva tenker du om det? Det forteller hvor viktig det er å ha folk i livet som du er glad i, og som er glade i deg. Å ha noen rundt seg. Hva med det forrige livet hvor du var den lille gutten? At det er viktig å være leken og beholde barnet i seg.

Jeg følte nå at vi har utforsket nok angående tidligere liv og tar henne med for at hun skal få møte skytsengelen sin, som hun hadde ytret en ønske om før sesjonen. Hun er nå på vei opp mot toppen av et fjell der skytsengelen venter på henne. Når hun når toppen går hun gjennom en klynge med trær og går ut på en åpen slette. På den andre siden av sletten kommer skytsengelen hennes ut på sletten. Jeg ber henne om legge merke til hvordan skytsengelen ser ut, og detaljene i det hun observerer:

Jeg føler at det er en han. Han er ganske høy og er hvitkledd. Han har langt hår. Jeg kan ikke se noen ansiktstrekk. Be han komme nærmere og spør om han har noe navn, eller noe han ønsker at du skal kalle ham. Jeg tror han sier _ _ _ _ _. Han kommer bort til meg og gir meg noe. Det er et smykke. Hva slags smykke er det? Kan du beskrive det for meg? Det ser ut som et sølvsmykke med et hjerte. Et turkis hjerte som er litt stort. Kan du spørre han om hvorfor han gir deg smykket? Han sier at jeg trenger det. Hva gir det deg som du trenger? Han sier at jeg har nok kjærlighet rundt meg men at jeg mangler kjærlighet til meg selv. (BINGO! Hun blir litt brydd av det uventede svaret og hvisker smilende «så teit» :) ) Han vil at jeg skal gå med det hjertet. Du kan ta det på deg om du vil. Jeg har tatt det på meg nå. Har skytsengelen din en beskjed til deg? Noe han har lyst til å si? Han sier at jeg er stor. Jeg vet ikke hva han mener med det men... Bare spør han. Han sier at jeg er sterkere enn hva jeg tror, og at jeg ikke er alene. Han sier også at jeg må passe på å ta vare på meg selv. Det er bra. Nå har du jo fått det hjertet av ham også som skal hjelpe deg med det. Å gi kjærlighet til deg selv.

Vi har nå kommet så langt i sesjonen at det er på på tide å kalle inn Anitas Høyere Selv. I den anledning benytter jeg meg av en litt annen framgangsmåte enn det jeg vanligvis gjør, noe som viser seg å fungere meget bra. Hun kommer enkelt i kontakt med sitt høyeste sanne vesen, sin høyeste bevissthet og lar den komme gjennom for å snakke med meg. På den måten kan jeg be om å få svar på spørsmålene Anita hadde med seg, og andre ting i forbindelse med det hun har opplevd i sesjonen. Vi kan be om å få vite årsakene til ubehag (smerter/sykdom), ubalanser eller blokkeringer, og be om healing av dette.

Hva var det som var meningen med å vise henne det med lysene? Hva skal det fortelle henne? Det forteller at hun har opplevd ett veldig mørkt sted og at hun oppi det hele så at det var håp. Det var det lyset, men det var veldig veldig svakt. Det at hun snudde å begynte å gå tilbake igjen, gjorde at ble lyset sterkere? Ja. Hun kom seg tilbake til livet igjen på en måte? Ja.

Hva med det livet hvor hun så seg selv som en liten lyshåret gutt som satt å snurret på en huske? Hva skulle det fortelle henne? Det var gleden med å være barn. Den uskyldig biten hvor det å huske gir deg så mye glede. Ingenting annet er viktig der og da. Så det er bra om Anita tar fram det lille barnet i seg da? Ja, noen ganger så er det greit å bare huske litt. Ikke bry seg om så mye annet. Hva er det dere vil råde henne til om hun er på vei til et mørkt sted? At hun i stedet for å gjemme seg bort heller ber om hjelp og involverer andre og ikke trekker seg vekk.

Gammel dame

Så var det det livet hvor hun var den eldre damen som følte smerter i magen og brystet. Hva skulle det si henne? Det var å ta vare på dem rundt seg så man ikke ender opp ensom og bitter. At man ikke skyver folk vekk fra seg. Så Anita var inne på det riktige selv? Ja.

Jeg ber nå Anitas Høyere Selv om å ta en sjekk av kroppen hennes og eventuelt rette opp i ubalanser og fjerne blokkeringer, mens vi fortsetter med spørsmålene hun hadde med seg:

Kan dere fortelle Anita hvem hun er? Hun er en veldig omsorgsfull, engasjert og temperamentsfull person, men også en som er veldig bekymret. Men hva er hennes sanne vesen? Hvem er sjelen til Anita? Det er en veldig gammel sjel som er bærer av veldig mange forskjellige liv. Mange av de erfaringene gjenspeiler seg i det livet hun lever nå. Har hun tatt med seg noen negative erfaringer fra det inn i det nåværende livet, som hun ikke har bruk for lenger og som kan fjernes? Ja, det er angsten. Hvor kommer det fra? Hva skjedde? Det var en ulykke hvor det var en brann. Hun trenger ikke å se/oppleve det. Det er nok at hun vet. Vi fjerner det.

Hva er meningen med Anitas nåværende liv? Hvorfor er hun her? Hun skal leve videre hvor hun slapp forrige gang. Hva legger dere i det? Det forrige livet ble alt for kort og da må man komme igjen for å fortsette med man har begynt på. Betyr det at hun tok livet sitt den gangen? Nei, hun døde som baby. Var det planlagt eller bare noe som skjedde? Nei hun døde under fødselen og det var meningen at hun skulle oppleve det. Så hun fortsatte bare med den samme planen nå? Ja.

Hva var det viktigste hun bestemte seg for før hun kom inn i dette livet? Det var det med å skulle overleve da... Men hun klarer seg fint i forhold til det nå, selv om det har vært vanskelig? Ja det har vært vanskelig men hun har jo flere ganger tenkt at det ikke er verdt det, men så har hun på en måte klart å se at hun har mye mer å leve for ennå. Er hun nå ferdig med det hun var ment å gå gjennom i forhold til det, eller gjenstår det flere vanskelige utfordringer? Nei hun er ferdig med det nå. Finnes det andre planer for henne framover? Nei, hun står fritt til å leve livet som hun ønsker det.

Hva er det sjelen hennes ønsker av henne? Den ønsker å erfare samhold og trygghet. Har hun også en misjon i forhold til å hjelpe andre på noen måte? Ja det er å ta vare på andre, noe hun gjør gjennom de to yrkene hun har valgt. Hun har fått sin personlighet for at hun skal kunne fungere i en sånn type oppgave.

Hvordan kan Anita utvikle sin intuisjon og psykiske evner? Det er å ha mer tro på seg selv. Det man tenker og de valgene man tar blir riktigere. Ikke å tvile på de valgene man tar. Vil det bli bedre nå etter i dag? Ja. Hvilke evner har hun som hun som hun kan utvikle og få fram mer? Det er å øke aksepten i forhold til at ting er som de er. Ikke kjempe i mot men heller bruke det som et verktøy.

Hvordan var Anita som barn? Hun var veldig omsorgsfull, glad, fryktløs og leken. Så var hun hissig. På ett eller annet tidspunkt skjedde det noe. Hva er det som aller mest har betydning i forhold til de problemene hun møtte på senere? Hun fikk være barn alt for kort tid. Det gjorde at hun ble voksen veldig fort. Hun mistet på en måte barnet i seg, leken, for det ble så tidlig alvorlig. Det er fint om dere kan hjelpe henne med å finne tilbake og integrere gleden og alt det hun gikk glipp av som barn.

Hva kan Anita gjøre selv for å bedre livskvaliteten sin? Ha mer tro på seg selv og leve mer i nuet. Ikke gå å bekymre seg for alle andre, men tenke mer på seg selv i stedet. Har dere noen råd til henne om hvordan hun kan være mer til stede? Gjøre ting som hun synes er gøy. Stoppe litt opp å kjenne på hvordan det egentlig er å være her og nå. Få fram mer av barnet i seg.

Hvorfor har hun sovet så dårlig i det siste? Det har å gjøre med at hun har hatt mange ting å tenke på. Hun bruker mye tid på å analysere dagen. Vil det bli bedre nå? Ja. Er det noe hun også kan gjøre selv? Bruke tid på å roe ned før hun legger seg. Avkoble litt. Ikke bruke den tiden til å være veldig aktiv.

Hva var årsaken til sammenbruddet hun hadde for noen år siden? Det var utmattelse. Hun hadde over lang tid gått og bekymret seg, og tatt på seg oppgaver som ikke var hennes. Kom problemene med psyken bare som følge av av hendelser i dette livet eller var det også fra tidligere liv? Det var også ting fra tidligere liv. Dette sa dere hun ikke har behov for lenger og at det blir fjernet? Ja.

I tillegg til den hjelpen hun får av dere i dag, er det noe Anita trenger å gjøre selv for å akseptere fortiden og legge den bak seg? Hun må jo også en gang tenke at det hun gjorde den gangen var mer enn bra nok.

Hva er årsaken til at hun har så stort behov for å ha kontroll på ting? Fordi alt annet har vært så kaotisk, så da er det en måte å overleve på. Så da er også noe hun gi slipp på? Ja. Vi hjelper henne med det.

Før vi går videre vil jeg gjerne få be om å få en statusrapport i forhold til jobben dere gjør med kroppen til Anita. Hva kan dere fortelle angående det? Vi er ved mage/navle-regionen. Der tar det litt tid. Er det andre ting dere har jobbet med før det? Ja vi har jobbet med hodet. Det ble lagt til nye verktøy for at hun skal klare å kjenne igjen og bruke tidligere erfaringer. Hva er det dere gjør i mageområdet og hvorfor? Der har det sittet mye klumper. Det er energier vi sender gjennom. Det gjør vondt når det holder på.

Hva er det som gjør at hun sliter med indre uro og stress? Det er at hun ikke har klart å legge ting bak seg. Det har fulgt med hele veien og opparbeidet seg til å bli stress. Så mange av plagene hennes kommer egentlig fra den samme årsaken da? Ja. Gjelder det også i forhold til at hun er mye sliten og utmattet? Det er tankekjøret og det evige jaget etter å ha kontroll på ting. Så hun trenger kanskje å stole på at ting er greit/bra og ordner seg? Ja. At det ikke er så farlig med alt? Ja. Stole på livsprosessen og stole på seg selv? Ja.

Hun har hatt mye sinne og frustrasjon i seg. Hva er det som er grunnen til det? Det er sorgen over det tapte barnet i henne. Hun føler at hun mistet det så alt for tidlig. Kan dere la Anita møte det indre barnet sitt en liten stund her nå? Ja. (Kort pause)... Hvordan opplever Anita det? Godt. Mye latter. Sånn barnslig humor. Kan dere hjelpe henne med å sammensmelte og integrere det hun opplever nå, tilbake i kroppen hennes? Sånn at hun tar det med seg videre og ikke lenger opplever følelsen av å tapt noe? Ja. Hvor er det det lille barnet sitter i kroppen? Det er i hjertet.

Kan dere også si noe om årsaken til hennes konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse? Det skyldes høyt stressnivå og at hun ikke klarer å slappe av og gjøre en ting av gangen. Da blir hun aldri konsentrert.

Hun har en diagnose på det vi kaller bipolar lidelse, eller manisk depressiv er kanskje også et annet uttrykk for det. Hvorfor har hun fått det? Det er fordi hun ikke har klart å håndtere den prosessen hun vært gjennom. Så det også går tilbake til det samme da? Ja. Det går tilbake til den samme årsaken alt sammen virker det som? Ja. Så det vil bli bedre det også da? Ja. Kan det bli helt borte også? Nei, det kan nok ikke det. Er det da noe hennes sjel ikke tillater at hun kan bli kvitt, eller har det en funksjon videre i forhold til hennes mening med å være her? Dere har jo sagt at hun er ferdig med de erfaringene hun var ment å ha. Kan hun ikke da tillates å bli healet i forhold til det med bipolar lidelse? Jo...

Noen ganger er det sånn at man må kjøpslå litt med det høyere selvet. Det er ikke uvanlig og som regel går de med på å likevel yte hjelp selv om de sa noe annet først. Det er uklart hvorfor dette skjer, men en forklaring kan være at det er klientens tvil eller motstand (ego) som blander seg inn og påvirker svar som blir gitt. Det høyere selvet er i stand til å gjøre hva som helst og ønsker alltid det beste for klienten. Ingenting er umulig for dem.

Hvorfor er Anita så usikker i forhold til det å få barn? På grunn av omstendighetene og at hun ikke har vært i stand til å ta vare på seg selv. Da har man ikke overskudd eller energi til å ta vare på noen andre. Så den usikkerheten vil bli borte nå som ting blir bedre, og hun vil være i stand til å ta et valg i forhold til det? Ja. Har Anita bestemt før hun kom inn i dette livet at hun skal ha barn? Ja. Ett barn. Hvem er det barnet som er ment å komme til henne? Det er en gutt. Han er veldig rolig. Han er veldig glad i å ligge på brystet. Kan dere si noe om personligheten til denne gutten? Han er sta, snill og glad. Hvorfor har han valgt Anita som Mamma? Fordi han vet at vil bli tatt godt hånd om. At han aldri vil føle seg utrygg. Hva gjorde at Anita ønsket å være moren hans? Hun må lære seg på nytt det å elske. Det å kunne være viktig for en annen. Kan dere si noe om tidsperspektivet i forhold til når han kommer inn i livet hennes? Et par år.

Hvordan går det nå med healingen av Anita? Vi er ferdig med magen. Har det blitt gjort noe annet enn arbeid med hodet og magen? Den venstre ankelen har vært skadet noen ganger. Det har blitt fikset. Kan dere også se litt på hennes venstre skulder som har blitt operert et par ganger? Ja det er greit. Hva finner dere ut? Det er spenninger. Hun har ikke tatt vare på selv og ignorert kroppens signaler. Det var en prøve for å se om hun klarte å ta vare på en arm som hun ikke brukte til vanlig. Hadde hun tatt høyre hadde hun blitt handikappet. Hun trenger det ikke lenger. Så det vil bli helt bra? Ja.

Anita har hatt mye angst og depresjoner. Hva kommer det av? Undertrykte følelser, Skambelagt. Isolasjon. Er det følelser som hun har utviklet som følge av ting hun har vært gjennom? Ja.

I forbindelse med alle svar, innsikter og hjelp hun har fått i dag, er det noe hun vil merke en umiddelbar bedring i forhold til etterpå? Nei. Hvor lang tid vil det ta før det begynner å skje og hun merker at ting er annerledes/bedre? Etter 2-3 dager. Over hvor lang tidsperiode må hun regne med at forbedringer skjer før alt er på plass? Inntil 3 måneder. Er det noe Anita må gjøre selv? Ja hun må la oss slippe til. Ikke bare om natten, men også på dagtid ved å ta seg tid til å sette seg ned.

Er noe dere mer dere har lyst til å si til Anita før vi avslutter? At hun er bra nok og at hun må stole på seg selv.

 

Tillatelse til å gjengi artikkelen er gitt så lenge den deles med alt innhold og ikke er endret på noen måte. Kildeinformasjonen med kopirett-varsel skal også være inkludert.

Copyright © Tom Arild Waagbø - Matrixhealing.no. Alle rettigheter reservert.

Del på Facebook

 


 <<< Tilbake til QHHT Artikler og Healinghistorier...

Her kan du lese mer om tjenesten "Regresjons- og Healingreise med Ditt Høyere Selv", orginalt omtalt som Quantum Healing Hypnosis Technique (QHHT).