En QHHT artikkel

Artikkelen er skrevet av Andy Sway. Oversatt til norsk av Tom Arild Waagbø.

Det er lett som healer å anta at alle ønsker å bli helbredet. Vi antar at hvis noen har en fysisk, psykisk eller emosjonell plage som volder dem stress, smerte og ubehag, så vil de gjøre hva som enn må til for å kvitte seg med symptomene. Vi anser videre problemene deres som seriøse og undervurderer healingprosessens forstyrrende natur på alle nivåer av personens liv. Når vår erfaring med å gi healing til denne personen har vært gode og personen plutselig motsetter seg videre behandling, blir vi forvirret og går inn i en tilstand av desperasjon etter å hjelpe. Og det hjelper ikke noen.

Jeg brukte å lengte etter å hjelpe andre med å transformere livene sine. Delvis fordi jeg ble født for å gjøre det, da det er min lidenskap, mitt kall og mitt talent. Men før jeg ble profesjonell var det å blande seg inn i forhold som jeg ikke hadde noe med. Ingen gav meg oppdraget. Jeg bare «slengte» evnene mot hvem som helst jeg møtte på min vei. Jeg angrer meg på det nå. Siden den gang har jeg utviklet evnene mine og begynt å bruke dem konstruktivt. Min desperasjon gjorde meg svakere. Jeg var aggressivt påtrengende, men likevel som en kraftløs tigger. Jeg kunne se hvilke områder som hadde behov for healing hos andre, men hadde ikke noen øvelse i å hjelpe på en systematisk måte. Jeg trodde at positiv transformasjon var en god ting i seg selv, men omtrent uten tanke på eventuelle negative konsekvenser det kunne føre til. Jeg skapte stormer jeg ikke hadde gode nok erfaringer til å roe ned, men tenkte at jeg i det minste bragte problemet opp i dagen så det forhåpentligvis kunne heales.

Nå ser jeg dette i et helt annet lys.

Når folk sier at de har et spesielt problem, er det første jeg gjentar for meg selv at de er i sin fulle rett til å ha problemet for alltid. Det er selvfølgelig ingen som kommer til meg for å beholde disse problemene til evig tid. Det er stikk motsatt. Men etter min mening er det viktig å unngå å forsterke et problem ved å utfordre det. Når vi prøver å bekjempe noe så forsterker vi det, forstår du. Det er grunnen til at vonde følelser blir sterkere og slår dypere røtter når vi undertrykker dem.

Som healer er det viktig å ikke se på negative ting som noe kraftfullt, men se gjennom illusjonen samtidig som man anerkjenner skadene slike illusjoner kan føre til. Bare fordi ditt problem er en illusjon, betyr det ikke at det ikke gjør vondt. Bare spør en som har fantomsmerter etter en amputasjon. Men når vi prøver for hardt å helbrede noe, kan vi gi det for mye fokus som gjør at problemet blir mer konkret og forsterkes i sinnet vårt. Det er det motsatte av å løse problemet.

Å tillate et problem å ikke bli healet åpner paradoksalt nok opp for at det kan forløses. For eksempel; å tillate at sorg og tårer blir uttrykt åpner opp rom for gleden å komme fram.

Som healer er det viktig å se at helse, glede, selvtillit og vitalitet er kjernen av virkeligheten, mens man tillater illusjonene fra deres motsetninger å gjøre sitt til personen genuint er ferdig med alt dramaet dette innebærer. Da kan vi bringe fram magien og spre healingens kraft til noen som virkelig er klare for det.

Andrew Sway er en dedikert utøver (Dedicated Practitioner) av Dolores Cannons Quantum Healing Hypnosis metode. Han praktiserer i New York City.

Tillatelse til å dele denne artikkelen er gitt så lenge den blir delt i sin helhet med alle linker og framstår som uendret på alle måter. Copyright 2014 Andrew Swaywww.andysway.com


 <<< Quantum Healing sesjonshistorier - innholdsoversikt

Les om tjenesten Regresjons- og Healingreise med Ditt Høyere Selv (QHHT og BQH).