Under en "Regresjons- og Healingreise med Ditt Høyere Selv"- sesjon kan omtrent hva som helst skje! Quantum Healing Hypnosis Technique (QHHT) er en unik regresjons- og healing-teknikk som ble utviklet av Dolores Cannon. Den er ikke som andre tradisjonelle hypnose og regresjonsteknikker. Antall utøvere og klienter øker over hele verden, hovedsakelig på grunn av det store antallet bøker Dolores skrev med utgangspunkt i en stor mengde informasjon som kom gjennom hennes klienter. En annen viktig grunn for populariteten er de mirakuløse healingene som finner sted. Det er mange gode grunner til å ha en QHHT sesjon, fordi det er så mye mer enn "bare" healing. Det er også en fantastisk måte å kunne finne svar på ting man ønsker å vite om seg selv eller hva som helst annet i vår eksistens. Vi vet aldri hva vårt Høyere Selv har planlagt for oss, men det er alltid nøyaktig det vi trenger mest og er ment å erfare. Det er det som er viktigst for oss akkurat nå. Det Høyere Selvet er et aspekt av oss selv som har en mye høyere bevissthet. Det kan se det store perspektivet og vet alt om oss. Vårt Høyere Selv vil alltid det beste for oss og vil mer enn gjerne hjelpe oss. Det er en energi av ren kjærlighet. Når vi er i en avslappet tilstand av transe er vi i stand til å erfare det vårt Høyere Selv vil at vi skal se, føle eller sanse på andre måter, og også la det komme gjennom og snakke til/med oss.

 

En QHHT healinghistorie

Hanna, en åpen og hyggelig dame på 65 år kom til meg fordi hun følte at hun sto fast i forhold til sin spirituelle utvikling, men også i håp om å få svar og healing i forhold til en del helseproblemer og smerter som hadde ført til at hun nå var ufør. For noen år siden fikk hun diagnosen Borreliose men følte seg ikke sikker på om dette var riktig. Hun fortalte meg at det var ting som hun ikke var så stolt over i forhold til det livet hun hadde levd. Hun sa også at hun hadde et veldig åpent sinn og var håpefull og spent i forhold til sesjonen. Hun var fra før av godt kjent med Dolores Cannon`s funn og forskning ved bruk av metoden. Denne artikkelen er et redigert sammendrag. Det aller meste er tatt med med unntak av enkelte personlige spørsmål og svar.

Det første Hanna fikk inntrykk av og begynte å beskrive for meg da vi hadde startet regresjonen, var et øye med lange vipper. Det kom nærmere og ble større, mens det av og til lukket seg sakte og hvilende. Jeg spør henne om hva hun føler det skal si henne? Hun svarer og blir tydelig rørt: « At det er ingenting å frykte. Det er betryggende og ingenting å være redd for. Det ser på meg med ømhet som gjør at jeg blir rørt.» Hun sier at det er en god følelse.

øye, healer, healing, fjernhealing, regresjonsterapi, QHHT, livsveiledning

Jeg spør om andre ting hun legger merke til og da forteller hun at det er ett litt annet lys der nå. Et svakt hvitt lys som befinner seg litt under øyet som nå har blitt mindre tydelig. «Hva tenker du at det er?» spør jeg. «Jeg får en tanke om at det er en kamel med en rytter der borte i lyset et sted. Det virker som at det er rikdom i hele bildet (pause)... Nå er den her. Rytteren rekker fram hånden og vil at jeg skal stige på.» Jeg ber henne fortelle meg hva som skjer videre. «Nå føler jeg at jeg sitter oppe på kamelen som går bak den jeg så. Jeg legger merke til den gyngende rytmen.»

Jeg ber henne om å rette oppmerksomheten mot kroppen og beskrive den for meg. «Det ser ut som jeg er en kvinne med skjørt eller kjole. Det er noe nydelig silkeaktig som flyter nedover benet mitt. Jeg har på meg sandaler med juveler på tærne og noen andre smykker på bena. Jeg tror jeg er en ganske ung brud. Det er så mye pynt. Gull, glitter og silkestoffer i fargerike asiatiske mønster. Det er viktig for meg at jeg følger etter ham. Dagslyset begynner nå å forsvinne og det kjennes ut som at det er fare for uvær.»

Fra resten av utforskningen av dette livet blir det klart at målet for reisen er det nye hjemmet hennes. En fantastisk flott bygning av hvit stein som har høye søyler med runde domer på. Det er smale vinduer uten glass. De tynne hvite gardinene blåser innover i den milde vinden. Hun blir møtt av en tjener med turban på hodet, som bukker for henne og trekker seg litt tilbake. Stedet har plass til mange mennesker. Det store rommet hun kommer inn i har et lekkert gulv av marmor og det er flere buede åpninger til andre rom. Møblene er vinrøde fløyelsputer med gyldne dusker i hjørnene. Hun går rundt og beundrer alt sammen. Det er også en ung dame der som også bukker for henne og raskt går bakover med små skritt. På kjøkkenet lages det store runde og flate brød.

Jeg ber henne om se for seg at hun inntar et hovedmåltid på det stedet, men så skjer det plutselig noe annet i stedet. Hun føler at hun er nede i et hull og at et slags lokk blir lagt over. Det er som at hun bare ligger og ser opp i noe som er veldig blått. Mens hun prøver å finne ut hva det blåe er, kommer øyet hun så tidligere tilbake og erstatter blåfargen. «Ut av det blå», sier hun. Øyet er nærmere og større nå og hun kan se litt av en nese.

På spørsmål om det er noe mer hun legger merke til, skjer det plutselig noe igjen. «Det er så rart, det er liksom ting jeg ikke kjenner igjen» sier hun. «Det som kommer opp er ordet himmelstorm. Jeg føler at det er opp, ut... i universet kan du si. Det er stålblått og er som en virvlende vind men det kommer også vind fra siden. Jeg er en tilskuer til en slags sterk blå og rastløs energi. Jeg tror at jeg er ombord noe og kikker ut på ett eller annet ukjent. Jeg er høyt oppe. Høyere enn bare oppe i luften. Det er som et eventyrlig uvær som ikke har noen lyd. Jeg føler at vi er flere ombord og at vi ikke er mennesker. Jeg føler at jeg er grønn og gummiaktig. Fartøyet er stillestående. Jeg står i fronten og ser ut på det blåe foran oss. Det er stykke unna og det kjennes ikke ut som vi er i noen fare. Jeg er helt rolig og har ingen spesielle følelser. Det er bare en vanlig dag på jobben... noe som må bokføres og noteres. Jeg føler at vi er ingeniører og at det er viktig å måle og registrere det som skjer der. Det er som en evighet av blått og grått... som en tung stormdag. Det er skiftende med litt lys i det fjerne. Som en bevegelse av evig energi.»

energi, virvel, healer, healing, fjernhealing, regresjonsterapi, QHHT, livsveiledning

Etter å ha utforsket scenen ber jeg henne om å dra til neste scene. «Jeg befinner meg på et større sted hvor det er fast landjord. Det er ikke noen grønn vegetasjon der. Det er ingen verden jeg kjenner. Det virker mer som en ubebodd planet full av krater. Det virker grått og øde. Ingenting levende. Hardt og kaldt.» Jeg ber henne om holde fram en hånd og beskrive hvordan den ser ut. «Det er ikke en menneskelig hånd. Den har ikke fingre men er mer som innhul med tråder eller tentakler som svever. De er nødvendige for å ta i mot og levere fra seg ting. Jeg føler meg grønn og gul. Jeg er hard og solid, som et slags verktøy. Jeg tror at jeg er en maskin for det er ingen følelser. Likevel er det en form for liv inni der. Jeg er på vei for å levere en rapport om ett eller annet viktig. Det er bare å sette den inn i et slags hull. Som å sette i en bolt og så gjenta det flere ganger.»

Jeg flytter henne videre igjen og spør hva hun opplever. «Jeg ser at det puffer luft eller gasser ut på overflaten av bakken. Jeg føler at det er en slags hvileplass og at jeg er ferdig med oppgavene mine. Det er sted hvor man blir kassert når man er utbrukt. En avfallsplass. Det er flere der som ligner på meg. Det eneste som beveger seg litt er sånne armer eller tråder som var det vi hadde.»

«Når du nå er ferdig med det livet og kan se tilbake på det fra den andre siden, hva vil du si at var meningen med det og hva lærte du av det?» spør jeg henne. «Tålmodighet. Tålmodighet i kjedsomhet. Automatikk. Tålmodighet for det samme hele tiden. Utholdende tålmodighet. Når jeg ser tilbake på det føler jeg at det var greit og jeg er fornøyd, men på en nøytral måte.» Jeg spør hva hun tror det skal fortelle henne i forhold til hennes nåværende liv. «Jeg føler sterkt at det har å gjøre med tålmodighet i forhold til repetisjon av ting. At jeg ikke må la det bli sånn. Det finnes så mye mere å utforske utenfor det kjente og hverdagslige.»

Vi avslutter den scenen og jeg ber henne om å dra videre til et nytt sted hvor hun kan finne informasjon. «Jeg tror jeg er i en fjellside. Jeg er mann og jeg har ei skarp øks som brukes til klatring. Jeg har noe på hodet og noe rødt på overkroppen. Jeg er ikke alene. Det er noen tau der og det er veldig bratt. Det er noen under meg lenger nede og muligens en over meg. Jeg bare henger her! Situasjonen er spent. Himalaya. Det er snø på fjelltoppene. Vi er høyt oppe men det er enda høyere over oss. Det er noe med hodeplaggene som er annerledes. Det er skinnluer. Jeg har skinn rundt knærne også og ellers noen lodne greier. Det er en slags ekspedisjon. Jeg tror ikke det er for sportens skyld. Det er noe alvor over det men jeg klarer ikke å få tak i hva det er.»

fjellklatrer,healer, healing, fjernhealing, regresjonsterapi, QHHT, livsveiledning

Jeg ber henne dra videre til neste viktige scene og fortelle hva som skjer. «Det føles som at jeg sengeliggende og alene. Jeg tror det er langt grått skjegg som jeg ser ned på. Jeg har blitt gammel. Jeg er takknemlig og føler at jeg humrer litt. Alt er liksom så hvitt. Skjegget, teppet og alt rundt.»

Vi får ikke noe mer informasjon fra den scenen og jeg skjønner at mannen har gått over (er død). Hanna fortsetter: «Jeg humret og følte takknemlighet fordi jeg var fornøyd med livet jeg hadde levd. Jeg turte å ta sjanser og utfordringer. Jeg turte å leve! Det er ikke farlig for man blir alltid tatt vare på, på et vis. Jeg var trygg uansett. Det er å tørre og leve faktisk. Det er sånn det kjennes. Når du faller vil du alltid falle i et par armer.» Hun blir veldig emosjonell og jeg forstår at dette var veldig viktig for henne. «Trygghet og kjærlighet.» sier hun med gråten i halsen.

«Hva skal dette fortelle Hanna i forhold til hennes nåværende liv?» spør jeg. «Jeg forstår at jeg trenger å ta sjanser, Det er så mye jeg er redd. Jeg er redd for nederlag, skuffelse og motgang. Men det går an å kjenne på alt det der, og likevel er det trygt og så vanvittig mye kjærlighet. I alle nederlag egentlig. Samme hva det er så er det til slutt bare kjærlighet. Jeg trenger ikke være redd.»

Vi har nå brukt en del tid på utforskningen av disse livene og det er på tide å kontakte hennes «Høyere Selv» som enkelt gir seg til kjenne. Før jeg begynner med spørsmålene hennes, spør jeg hvorfor hun ble vist de forskjellige scenene og livene, og hva dette er ment å fortelle henne som har betydning for hennes nåværende liv:

Øyet: «At det ikke er farlig for Hanna å rekke ut hånda mot sin skaper. Hun har en respekt som gjør henne litt redd og synes at hun ikke fortjener. Det var et mildt øye og en invitasjon til å tørre å komme å utvikle seg slik som det naturlig skjer i hjertet hennes, i stedet for lese seg fram på nettet eller i bøker. Ikke prøve å gjøre det på en viss måte men bare la det skje. Kom, slapp av og følg hjertet ditt.»

Den nygifte jenta: «At det å lov til å ha høye forventninger og store drømmer. Den brå avslutningen på det betyr at det hun har gått glipp av ikke er noe å tenke på nå. Hanna er en drømmer og har alltid likt ting som glitrer. Det er lov å drømme stort men ikke alle drømmer går i oppfyllelse. Derfor kamelen og rikdommen rundt det, og en brå avslutning som beviser at uansett så går livet videre og vi overlever. Drømmer blir knust. Tap.»

Det grønne vesenet: «Det er en verden som ikke er som denne. Det er andre steder hvor det er kaldt og hardt. Det er å sette pris på å leve og skjønnheten rundt, i forhold til det stålgrå og kalde som hun opplevde da som ikke-følende mekanisk. Det var for å oppmuntre til å faktisk sette pris på det lille, vanlige og hverdagslige i naturen og være takknemlig for alt og åpne øynene å se hvor vakkert alt virkelig er, og hvordan man selv kan skape skjønnhet og liv fra kulde og stein. Hun ble vist det som en film på et vis. Hun var ikke der og derfor var det var vanskelig å føle noe. Vi ville vise en eksistens i kulden som det motsatte av Gaias skjønnhet og alt det andre skjønne som finnes, for at hun kan være takknemlig og nyte hver dag. Hanna er full av planer om å dra ut på tur. Nyte å og sitte ved sjøen og klatre i fjell, men det blir litt for ofte bare med snakket. Det er viktig å lære å sette pris på muligheten du har til å velge mellom ei stålplate og en blomst. Det har vært alt for mange år hvor redsel og angst for det ukjente har stått i veien.»

blåklokke, healer, healing, fjernhealing, regresjonsterapi, QHHT, livsveiledning

Fjellklatreren: «Det var å ikke ha ansvar for andre. Klatreren over var ikke ditt ansvar og den under var ikke ditt ansvar. Det var ikke Hannas ansvar. Hun tar med seg alle sine problemer og det har ofte vært for mye. Det viser at du kan stå på en plass mellom andre hvor du føler at du har et ansvar for deres komfort, helse og liv. Hun tar på seg alt, er empat, kjenner på alt og tar det med seg hjem og det følger med videre inn i søvnen. Hun skal lære at hvis klatreren over henne faller så er det lett å bli med i tauet ned. Du må skynde deg å slippe tauet. Har du øksen så er det greit. Hun hadde ikke noe ansvar for de andre livene. Det er litt for stramme bindinger til andre.» «Så hun skal verken gjøre seg avhengig av andre eller la andre være avhengige av seg da?» spør jeg. «Yes!» «Stå sterkt i seg selv og stole på seg selv da, og leve sitt eget liv?», spør jeg. «Absolutt!»

Jeg ber nå hennes Høyere Selv om å sjekke kroppen hennes for ubalanser og blokkeringer, og at det fjerner alt som hun ikke lenger har bruk for som følge av hendelser i både tidligere og nåværende liv. Healing innvilges med en gang og vi får tillatelse til å fortsette med spørsmålene mens det utføres:

«Hva er livsoppgaven til Hanna?» «Å være. For jorden og vi trenger hennes givende, kjærlige og omsorgsfulle energi. Hele universet. Det er ingen spesiell oppgave. Det er hennes energi ved å være, og da gir hun mye. Hun har masse kjærlighet og omsorg, Det kjennes når man treffer Hanna og hun tiltrekker bestandig de som vil betro seg. Hun er flink til å lytte og støtte. Alt det er Hanna her for. Hun er fri til å ta sjanser og prøve ting. Ikke ha en timeplan eller et mønster. Mindfulness. Her og nå. Ikke se så mye tilbake og leve i kjærlighet.»

«De tingene Hanna har vært med på tidligere i livet og som hun kanskje ikke helt klarer å akseptere, hva vil dere si til henne om det?» «Hun har bevisst angrepet sitt liv ubevisst. Bevisst og ubevisst. Vært sin egen verste fiende.» «Hva er grunnen til det? Har det vært meningen eller har det kun vært hennes egen frie valg? «Begge deler egentlig. En rastløs liten sjel. Et valg for å lære. Smerte, sorg, vanskeligheter. Det er ting sjelen velger lenge før vi kommer. Og mange liv bygger opp til å erfare alt. Alle livene henger sammen.» «Så om vi opplever å bli drept på en traumatisk måte i et tidligere liv, så kan sjelen velge å ta det med seg inn i et nytt liv for at det skal ha en funksjon i forhold til noe den ønsker å erfare/lære?» «Ja, og som også kan forårsake plager som må leves med, som en slags utvikling av styrke. En test i å finne ut hvordan en kan leve med det.» «Har Hanna tatt med seg noe fra et tidligere liv som har vært med på prege henne?» «Ikke noe som er skrekkelig. Hun er veldig påvirket av sin mor som er redd absolutt alt. Særlig vannskrekk og høyder. Uvær ute på sjøen. Mor viser skrekk og gru og barnet suger det opp. Slik var det.» «Hanna har vel ikke behov for å ha dette med seg videre i sin erfaring, så kan dere nå hjelpe henne med å gi slipp den følelsen?» «Ja.»

Ettersom vi er inne på det med healing spør jeg om hvordan det går med healingen som de allerede er i gang med:

«Det venstre kneet kan gjerne kan undersøkes og få tilsyn. Vi ordner det.» «Er det ellers andre ting dere kan si noe om?» «Utmattelse... diett kan gjerne diskuteres.» «Ja hva vil dere si om det?» «Det er reaksjoner til fordøyelsen som har med mye følelser å gjøre. En reaksjon på en bestemt ting vil feste seg som en unngåelse av den tingen i framtiden. Mange reaksjoner betyr at sammenlagt så kan det bli et problem i seg selv med ukorrekt informasjon.» «Hvilke reaksjoner er det Hanna har hatt som har ført til at hun har hatt problemer med forstoppelse?» «Det er medisiner og ikke nok fiber. Hun trenger også mer protein men fiber er det største problemet.» «Kan dere hjelpe henne med dette også?» «Ja.»

«Hanna har også spørsmål om hendene sine. Hun er stiv i fingrene. Hva skyldes det?» «En del er utmattelse. Ikke vær så ivrig men hvil. Hendene er sjelden stille.» «Dere sier utmattelse. Hva er årsaken til det da?» «Stort stress som har spist seg inn og ut av kroppen og psyken.» «Hva slags type stress?» «Opplevelser. Et helt liv med opplevelser som et nervøst og usikkert barn og ungdom. Minner og opplevelser sitter som stress i kroppen.» «Kan dere hjelpe henne det også her i dag?» «Ja.»

«Hun har også et problem med halsen som begynte i 1987. Hva er det og hva skyldes det?» «Oppbygging av ubevisst lengsel og ønske etter barn. En ting som ikke ble mulig. Håpløsheten ble en knute. Halsen er et sted hvor man ofte lagrer håpløshet. Hun har aldri turt å si det hun egentlig mener og har vært redd for å bli dømt. En masse lagerplass der. Ikke å få uttrykke seg fordi i oppvekst så skulle du ikke syte og det skulle være stille og ordentlig. Tårer skulle man ikke felle unødvendig, så det ble et trykk. Et lager.» «Så hun måtte lære seg å bite i seg ting og da stopper det seg opp i halsen etterhvert?» «Ja.» «Er det noe dere også kan hjelpe henne med å bli kvitt her i dag?» «Ja.»

«Hanna lurer på om hun har noe i energien hennes som ikke skal være der, noe som henger ved henne? Noe som saboterer for henne eller blander seg inn?» «Unødvendig tung energi. Hun tiltrekker seg veldig lett forskjellige energier. Det er ikke noe ondt der, men tungt. Det er en oppbygging av flere opplevelser og stress (igjen). Det går fint å løsne på.» «Når Hanna skulle bestille flyreisen for å komme hit, så fikk hun det ikke til og måtte ha hjelp. Hun opplevde det som om noe stoppet henne. Hvorfor?» «En kamp med redselen for å tørre og leve med en forandring. Å tørre å leve i en ukjent bedre tilstand uten ubehaget som en vane i livet. Nye ting kan bli så positive og bra at det kan virke ganske skremmende. Så Hanna forårsaket den kampen i henne selv.» «Er det egoet hennes som ikke ønsker å miste alt det som det har identifisert seg med?» «Ja.»

«Hanna er usikker på om hun har det vi kaller for Borreliose etter ha blitt bitt av flått. Stemmer det at hun har det?» «Ja. Blodprøver viser Borreliose. Det gikk lang tid før hun fikk behandling men tiden vil hjelpe nå.» «Vil det bli borte?» «Det vil bli bedre.» « Men trenger Hanna å fortsatt ha opplevelsen med å ha det?» «Nei.» «Men da kan vel dere hjelpe henne med det, kan dere ikke?» «Ja.» «Takk, det er veldig bra. Vi setter pris på at dere er villig til å hjelpe.»

«Hvordan ligger Hanna an i sin spirituelle utvikling?» «Hun er så søt. Keep going strong my darling. Så søtt og uskyldig men nydelig. Alt er helt som det skal være.»

«Hvorfor føler Hanna at moren hennes er uekte og falsk?» «Hun ser en del av seg selv i mor. Det vet Hanna allerede. Det er hun klar over. Hun var redd for at det var en del av seg som hun ikke liker, som var gjenspeilet i mor. Det er ikke noe problem.»

«Hanna opplevde en periode når hun var hjemme, at hun hørte korsang når hun hadde på viften. Det var både kjente og ukjente sanger. Hva i alle dager var det?» «Det var en begynnelse av nedsatt hørsel. Hun plukker ikke opp de høye tonene, og det ble på en måte en slags øresus på linje med det hun har nå, kombinert med en livlig fantasi og et musikalsk øre.» «Kan dere hjelpe henne med å fjerne øresusen hennes også?» «Ja.»

«I forhold til alt det dere har sagt at dere skal hjelpe Hanna med av healing i dag, er det noe hun selv er nødt til å gjøre for at healing skal skje på noen områder, eller vil alt bli fullstendig healet?» «Hanna er allerede i full gang med så mye flott og nytt i håp om å bli den hun ønsker å bli. Det er bare å fortsette i samme rytme og ivrighet og vi skal støtte.»

frihet,healer, healing, fjernhealing, regresjonsterapi, QHHT, livsveiledning

«Hanna er jo så glad i å skrive og har allerede tanker og ideer om ting hun håper kan bli ei bok. Er det noe dere vil si til henne angående det?» «Følg din drøm. La håpet bli værende. Forsøk. La det være et mysterium. Et håp og en drøm. For det har gjort henne glad tidligere, så hvorfor vite? Lets be playful.»

«Hva er det som gir mening for Hanna?» «Hun er skogredd. Hanna skal lære seg å overkomme det. Hennes store lidenskap er å ha nær kontakt med Gaia, Moder Jord og alt som lever og puster. Så hun skal tørre å sitte med ryggen mot en trestamme i skogen alene. Hun må bli venn med naturen. Det er alt for mye nerver der.» «Kommer det også fra moren hennes?» «Ja.» «Men det har dere allerede sagt at dere skal hjelpe henne med, så det kommer til å bli bra da?» «Ja.»

«Hvordan går det nå med healingen av henne?» «Det kneet kan bli et problem. Det er slitasjer der som ikke kan bygges opp.» «Men jeg vet jo at dere er i stand til å gjøre hva som helst.» «Vi skal jobbe videre med det.» «Veldig bra. Det kan ta litt tid da kanskje?» «Ja.»

«Har dere funnet noe annet som ikke har blitt nevnt eller spurt om? «Hanna har et ønske om å bli kvitt rynkene sine.» «Men det er jo lett match for dere vel?» «Haha!» «Hvis dere kan hjelpe henne litt i forhold til det, så tror jeg nok hun blir glad for det.» «Hver linje er kjærlighet. Å være full av kjærlighet må man bare ønske seg.»

«Er det noe dere ønsker å si til Hanna avslutningsvis.» «Hun er på god vei til å få oppleve helse og drømmer. Det er bare å fortsette på den måten hun gjør nå, med å starte og avslutte dagen like fint.»

Er dere fornøyd med spørmålene jeg har stilt på vegne av Hanna?» «Tom Arild du er stor. Fortsett med det du gjør.» «Takk, det har jeg tenkt. Jeg synes det er veldig givende og kunne være til hjelp, og så er det så mye spennende jeg får høre.» «Det er mange som er med deg og hjelper deg. Alltid.» «Fortell gjerne mer.» «Det veksler. Michael mye. Haniel, Raphael og mange «navnløse» som er ukjente for menneskeheten.» «Jeg har jo fått litt informasjon gjennom andre klienter tidligere. Det er alltid spennende å høre. Blant annet om hvor jeg egentlig kommer fra og den gruppen jeg hører til og som er med meg.» «Aaaaaaa.......» Her «faller» Hanna ut og sier: «Tom Arild jeg mistet tråden. jeg fikk sånn hodepine her nå.»

Vi kom ikke lenger enn dette så vi avsluttet sesjonen. Vi var uansett ferdige så det gjorde ingenting. Jeg vet at gruppen jeg tilhører er fra Arcturus, som Hanna sannsynligvis var i ferd med å si. Energier kan noen ganger være veldig sterke og kan gi hodepine om man er sliten eller om man ikke er helt tilpasset frekvensen. Det er heldigvis et sjeldent problem.

 

Tillatelse til å gjengi artikkelen er gitt så lenge den deles med alt innhold og ikke er endret på noen måte. Kildeinformasjonen med kopirett-varsel skal også være inkludert.

Copyright © Tom Arild Waagbø - Matrixhealing.no. Alle rettigheter reservert.

Del på Facebook

 


 <<< Tilbake til QHHT Artikler og Healinghistorier...

Her kan du lese mer om tjenesten "Regresjons- og Healingreise med Ditt Høyere Selv", orginalt omtalt som Quantum Healing Hypnosis Technique (QHHT).