Under en "Regresjons- og Healingreise med Ditt Høyere Selv"- sesjon kan omtrent hva som helst skje! Quantum Healing Hypnosis Technique (QHHT) er en unik regresjons- og healing-teknikk som ble utviklet av Dolores Cannon. Den er ikke som andre tradisjonelle hypnose og regresjonsteknikker. Antall utøvere og klienter øker over hele verden, hovedsakelig på grunn av det store antallet bøker Dolores skrev med utgangspunkt i en stor mengde informasjon som kom gjennom hennes klienter. En annen viktig grunn for populariteten er de mirakuløse healingene som finner sted. Det er mange gode grunner til å ha en QHHT sesjon, fordi det er så mye mer enn "bare" healing. Det er også en fantastisk måte å kunne finne svar på ting man ønsker å vite om seg selv eller hva som helst annet i vår eksistens. Vi vet aldri hva vårt Høyere Selv har planlagt for oss, men det er alltid nøyaktig det vi trenger mest og er ment å erfare. Det er det som er viktigst for oss akkurat nå. Det Høyere Selvet er et aspekt av oss selv som har en mye høyere bevissthet. Det kan se det store perspektivet og vet alt om oss. Vårt Høyere Selv vil alltid det beste for oss og vil mer enn gjerne hjelpe oss. Det er en energi av ren kjærlighet. Når vi er i en avslappet tilstand av transe er vi i stand til å erfare det vårt Høyere Selv vil at vi skal se, føle eller sanse på andre måter, og også la det komme gjennom og snakke til/med oss.

 

En QHHT healinghistorie

Klienten har nettopp utforsket et liv hun hadde som mann i Roma langt tilbake i tid. Han hadde viktige oppgaver som skriver og rådgiver, og brukte disse egenskapene godt både på jobb og privat. Han var født med en høyre fot som ikke fungerte normalt. Han hadde kone og barn og levde et enkelt men godt liv. Han har kommet til dødsdagen sin og i ferd med å forlate kroppen:

Jeg svever over kroppen min og nå forlater jeg den. Jeg flyter gjennom en tunnel og deretter kommer jeg til et lys og ser en skikkelse som ser ut som Jesus. Jeg har en hvit kjortel på meg.

Hva er det som skjer videre?

Han sier velkommen hjem ______ (sier sjelsnavnet). Hun blir fylt av følelser og begynner å gråte. Det er masse lys og mange små runde lys som kommer ned. Jeg vet at jeg kjenner dem. Det er som å komme hjem. Det er så godt å være hjemme.

Bare ta deg god tid og nyt opplevelsen. Hvis du vil kan du nå utforske dette stedet videre.

Jeg må først snakke med noen om livet mitt. Det er en slags dommer-greie. De er to stykker. De ser alvorlige ut. Vi går litt ut på siden fra det stedet jeg er på. Jeg må gjennom dette før noe annet. Jeg skal til de andre etterpå.

Hva er det de har å si til deg?

De viser meg ting fra livet mitt. (Jeg spør hva det livet var ment å lære henne). Jeg var ment å bruke kunnskapen min og gi råd til mennesker. Jeg lærte å ikke se ned på mennesker som ikke vet det samme som meg. Å være god familiefar og være fornøyd med det enkle livet.

Hva slags relevans har dette i forhold til ditt nåværende liv tror du?

Jeg må tørre å komme med kunnskapen min og bruke den. Jeg skal gi svar til dem som spør. Ikke si jeg vet ikke, hvis jeg vet. Det gjør ikke noe om det er få som spør. Så får jeg ha familie. Så lenge jeg ikke trenger å jobbe kan jeg ut å reise. Ha mer tid til lek og fritid. Jeg har mulighet til å lære mer for min egen del. Føre kunnskapen videre hvis det er noen som spør, og ellers være student selv. Alt som interesserer meg. Jeg finner det jeg trenger å lære. Når jeg har spørsmål så får jeg svarene.

Er det andre ting fra dette som har eller kan ha betydning for ditt nåværende liv?

Det er noe med sønnen min i det livet. Jeg tror han er sønnen min nå også. Jeg skal ikke være redd for å gi ham råd hvis han spør. Ellers så klarer han seg godt selv.

Hva vil du si er den aller viktigste innsikten i forhold til deg selv.

Den kunnskapen jeg har kan jeg dele med andre, men det er deres ansvar hva de vil gjøre med rådene.

Er den noen ting fra det livet du ser på som har direkte sammenheng med livet ditt nå, med tanke på plager eller sykdom?

Det er ett eller annet med foten min og den høyre hoften. Det er vondt der nå. Jeg lurer på om hoften er litt skjev. Jeg er ikke sikker på om det er en klumpfot jeg har, men jeg kunne ikke ut i krigen. Jeg kunne jo bruke kunnskapen min da, allikevel. Jeg tror det var medfødt. Og derfor fikk jeg lære å skrive å sånt. De skjønte at jeg ikke kunne bli noen kriger.

Er det mer der på den andre siden som du ønsker å utforske videre? Hva skjer videre?

De gir meg et kyss på pannen. Jeg har sett på livet mitt og ting som kunne vært gjort bedre og ting som var bra, men det er ikke noen straff. Det er bare sånn at man skal se det for å forstå. Så er det fest etterpå. Så kan man gå å lære seg ting hvis man vil. Man kan gjøre forskjellige ting.

Er dette det stedet du har en lengsel etter i ditt nåværende liv, det stedet som du omtaler som «hjemme»? Eller er det noe annet?

Når jeg er her nå så er jeg rastløs. Jeg vil ut igjen. Ut å fly blant stjernene.

Har du noen viten eller kunnskap om hvor stedet du lengter etter som hjem, er hen?

Ja, det er sånn at vi kan fly til andre stjerner. Vi har romskip og kan dra til andre planeter hvis vi har lyst. Vi kan lære og vite hva som er sant. På jorda får vi ikke vite alt. Det er akkurat som om det ligger tepper rundt den.

På dette stedet mellom livene, har du noen fysisk kropp? Hvordan vil du beskrive deg?

Det er akkurat som man har en slags kropp men at den er mer gjennomsiktig. Det er et lys der hvor hjertet er på en måte. Et blått lys. Når jeg går så kjenner jeg ikke bakken. Det er nesten som man glir bortover.

Kan du beskrive omgivelsene dine? Hvordan ser det ut der?

Jeg ser det som ligner på en slags grønn bakke. Med korn, ja det er et landskap her. Så er det et sånt svært bibliotek med søyler som man kan gå å se i hvis man vil. Det virker som det er flere bygninger omkring.

healer, healing, fjernhealing, regresjonsterapi, QHHT, livsveiledning

Det er et bibliotek der sier du. Vet du hvilket bibliotek det er? Hva slags type informasjon kan man finne der?

All kunnskap som er kan man gå å finne der. Man må spørre om lov da, man kan ikke bare gå å titte i andres liv.

Har du noen mulighet til å gå dit nå og be om å få se din egen bok?

Oj, den er svær. Veldig stor og tykk.

Hvis det er ting du lurer på så kan du kanskje få lov til å titte i den eller spørre noen om ting ønsker svar på?

Jeg lurer på hvorfor jeg har valgt et liv hvor jeg føler meg så liten. Hvorfor jeg har så mye kunnskap som jeg ikke tør å bruke?

Da foreslår jeg at du går dit nå og spør om det.

Man trenger liv hvor man er liten for å vite hvordan det er å være liten. Mamma trengte hjelp fordi faren min var så streng. Hun trengte hjelp så jeg kunne passe på henne mot slutten, så han ikke var så streng. Mamma trenger beskyttelse for Pappa er ikke noe snill. Hun trenger noen å passe på seg når hun skal dø. Så får jeg håndtere faren min etterpå. Jeg må passe på de to. De trenger hjelp gjennom livet.

Er det noen som forteller dette eller er det ting du bare vet? Har du slått det opp i boken din? Hvordan vet du dette?

Det er et vesen der som overfører viten til meg. Man trenger ikke å bruke ord.

Er det andre ting du ønsker å spørre om?

Jeg vil vite om hvorfor barna mine kom til meg? De sier at det handler om energiene som er på jorda nå. Det er så mange omveltninger. Menneskene er veldig preget av det nå. Det er et slags overgangsliv. Det er noen generasjoner nå hvor vi har overgangsliv. Jeg måtte hjelpe foreldrene mine. Pappa skjønte ikke noe. Jeg måtte forklare han. Det var først når han ble gammel at han så at tingene jeg gjorde annerledes fungerte bedre. Han var så forundret over at jeg hadde så god kontakt med barna mine. At sønnen min hadde klart seg så bra, for han gjorde feil med meg. Han knuste meg jo nesten.

Så på grunn av din oppvekst og dine erfaringer ble du bedre skikket til å ta deg av dine egne barn?

Jeg har lært at barn selv må velge sin egen framtid. At jeg kan gi støtte men at de må velge, fordi det er deres ansvar og deres liv. Jeg kan egentlig bare sette meg i baksetet og vente på at de kommer å ber om råd. Så kan jeg gi dem de rådene men de må løse tingene selv.

Hun sier nå at hun har lyst til å spørre om det er en høyere mening med hennes nåværende liv, fordi det alltid har vært noe hun har lurt på. Hva slags oppgave er det hun har i forhold til jorda?

Det er akkurat som at det er noen svarte energiflekker på jorda som man må jobbe ut med lys. Og det gjør jeg jo stadig når jeg hjelper andre mennesker selv om de ikke er sammen med meg. Jeg jobber med energiene. Så nå er jeg fri til å gjøre det jeg har lyst til. Jeg kommer alltid til å jobbe med energiene. Det jeg gjør er at jeg kjenner tunge følelser og så bærer jeg dem inn i lyset. Da går de i oppløsning og transformeres til lys. Jeg trenger litt beskyttelse fordi jeg føler meg så sårbar.

Kan du spørre om du kan få det?

Jeg vil gjerne ha litt mer beskyttelse så det ikke er så vondt å leve. Vær så snill (gråter). Pause en stund... Jeg vil også ha en livsledsager som jeg kan reise sammen med.

Da overbringer vi herved disse ønskene til ditt Høyere Selv og dine hjelpere og andre krefter som er med deg, og ber om at du kan få det.

Tenk å få være fred. Jeg trenger ikke å streve. Jeg har gjort nok.

Vil du nå bevege deg videre eller er det mer du ønsker å utforske eller spørre om?

Nei, jeg hviler nå. Jeg er sliten. Jeg sier tusen takk og de viser meg at jeg har masse liv igjen framover. Det er ingenting som haster.

Jeg ber henne om å spørre om en siste ting, og det er om hun trenger å utforske enda et liv eller om det er på tide å kalle inn hennes Høyere Selv. Er det noe mer hun trenger å se fra tidligere liv?

Jeg tror jeg får lov til å se et liv til.

Jeg ber henne nå om å forlate det stedet hun er på, og bevege seg videre i tid og rom til et annet sted hvor det er informasjon som hun trenger å se på- og utforske. Etter en kort stund er hun der, men like før hun kommer dit avbryter hun meg og sier;

Jeg vil bare beskrive hva som skjer nå. Jeg har et sånt press over over hodet, i panna.

Jeg forklarer at det sannsynligvis er en slags påkobling hun kjenner, eller at det kan være hennes Høyere Selv som jobber med healing av henne. Det kan kjennes rundt i kroppen på forskjellige måter.

Det hadde vært morsomt å få se/oppleve et liv på en annen planet.

Vi får se hvor ditt Høyere Selv velger å ta deg. Stol på at du blir tatt dit du trenger å gå. (Klienten begynner å le før hun sier):

Det er noe sånn der ET greier. Jeg har tre fingre på hånda mi! Det er rart med sånne kuler på fingertuppene, akkurat som ET.

Bare fortsett med å beskrive resten av kroppen din.

Huden er hvit, nesten gjennomsiktig så jeg kan se beinbygningen. Vi snakker med klikkelyder. Klikk klikk klikk. Klikk klikk. Jeg har ikke noe hår. Hodet er nesten helt hvitt. Nesen beveger seg, det er en sånn åpning. (Hun kjenner med hendene på hodet og i ansiktet mens hun beskriver). Haken er liten og jeg har en bitteliten munn. Hodet er stort og er litt trekantaktig. Det er spisst mot haken og et ganske langt bakhode. Det er veldig stort. Ikke så store øyne. De er helt svarte og mandelformede. De ligger liksom litt ut på siden av hodet, og bakover. Nesen går litt ut og når jeg puster så utvider hullene seg til sidene. Ørene er nesten bare som ett hull. Kroppen er ganske liten. Jeg prøver å kjenne på føttene... Jeg har en tå som går bakover og tre foran. Det er så rart for jeg kjenner ikke bakken. Jeg kan ikke kjenne fotsålene mine. Det er bare tærne som berører bakken.

Kan du si noe om det stedet du befinner deg på?

Vi vi kan sette oss i sånne små flygende tallerkener og kjøre i vei hvis vi vil. Det er sånne små kjøretøy som ser ut som små tallerkener vi kjører rundt med. De er flate med en sånn glassklokke oppå, en slags kuppel. De små er akkurat sånn som vi har biler. De kjører i lufta. Det er ikke noen veier men vi kobler oss på noe. Det må være noe ikke-fysisk. Kanskje noe magnet-greier som gjør at man kan kjøre langs en gate selv om det er ikke en gate. Mer som en slags korridor eller veisystem. Så er det sånne kryss hvor bilene stopper av seg selv, så det er ingen som krasjer. Man kan bestemme hvor man vil dra. Når vi kommuniserer er det telepatisk og med klikkelyder.

Hva er det du gjør til daglig? Hva er oppgavene dine i det livet?

Jeg jobber med de tallerkenene. Vi bor i noe som ligner på en slags bikube. De er runde. Når vi kommer inn så er det lyst og kan vi se ut, men andre kan ikke se inn fra utsiden hvis vi ønsker det. Da er det hjemme og privat. Vi tygger ikke maten. Vi drikker den. Vi kan også få næring fra lys. Jeg bor der sammen med mannen min. Selv om det ikke kjennes sånn ut, så er jeg en dame. Det kjennes annerledes. Hvis vi vil så kan vi få barn men vi er bare 200 år gamle så vi er litt for unge enda. Det er for tidlig. Vi har mye tid. Det er vanlig å få barn når man er cirka 400 år. (Jeg spør hva de kaller planeten, men hun sier at det er et sånt «klikkenavn» og hun klarer ikke å si det). Det er som det er 3 klikk. Det er navnet. Vi er mange som ser ut som meg som lever her.

Hva er det som er hovedegenskapen til deres rase? Hva er dere god på? Har dere spesielle oppgaver?

Vi er som ambassadører og fredsmeglere på en måte. Andre kan komme å snakke med oss. Det er som at jeg kjenner det igjen, jeg vil bare ha fred (begynner å gråte). Men der på planeten er alt fred. Det er så godt å være der. Det er det jeg har savnet så veldig. Jeg prøver alltid å bringe fred, men det går jo ikke det på jorda nå. Vi er frie til å gjøre mye og så jobber vi litt. Vi kan reise så mye vi vil. Vi kan på en måte stemple oss inn. Vi er ikke nødt til å komme eller være der til bestemte tider. Vi bare kommer når vi vil for å jobbe. Vi har fritid til å reise og gjøre det vi vil. Noen er opptatt av å dyrke planter og sånn. Hvis man vil kan man studere.

Jeg vil nå at du skal forflytte deg til en dag i det livet hvor noe viktig skjer. Du drar dit nå. Fortell meg hva det er som skjer.

(Hun sier hun har et veldig press i hodet.) Det er viktig det som skjer nå. Jeg gifter meg med på en måte med min livspartner. En slags seremoni. Vi kommer til å leve veldig lenge sammen. Det er nesten som en slags rådhus-greie. Vi bare sier fra at det er oss to, at vi er glade og at vi har fulgt hverandre. Det er mye glede og så er det fest etterpå. Så får vi en litt større bikube. Vi trenger litt mer plass nå som vi er to. Er man alene har man en litt mindre en, og når man får barn får man en enda større en. Vi bytter bare eller så bygges det nye. De er som klaser av bobler av glass, nesten som bikuber.

Jeg flytter henne så fram tid til en annen viktig dag i livet:

Ååå, nå har vi fått et barn! (Hun ler og er glad). Jeg tror det er en jente. Vi er veldig glade. Nå er vi over 400 år gamle. Oj oj oj.

Hvor gamle er man på det stedet når man har blitt «gammel»?

Cirka 800 år men man kan bli over 900 også. Men da er kroppen gammel.

Hvor var du da barnet ble født?

Det er som et slags sykehus, nesten som et hotell på en måte. Det er noen der som hjelper til. Mannen min og foreldrene mine er der også.

Jeg flytter henne nå fram til den siste dagen i dette livet. Hva opplever du nå?

Jeg ser meg selv fra utsiden. Jeg og de andre visste om at jeg skulle dø snart. Jeg ligger under en glasskuppel. Jeg gikk å la meg der etter at vi hadde sagt farvel til hverandre. Jeg er 950 år gammel omtrent. Kroppen er gammel og jeg trenger bare en ny kropp. Familien min sitter på utsiden å ser på. Det er som å se på en kuvøse.

Hva er det som skjer når du får en ny kropp da? Kommer du tilbake der du var sist etter døden, eller går direkte inn i en ny eksistens?

Nå er jeg tilbake der jeg var i sted. Mellom liv. Jeg er på biblioteket igjen og sitter å ser på boka mi. Så rart, jeg er på samme sted. Det er så rart for nå er jeg et menneske og da var jeg noe annet.

Kan du nå bestemme hva slags liv det er du ønsker å ha neste gang, eller er det noen andre som bestemmer det for deg?

Det er som en kule man blar i. Hvis du tenker deg mobilen som man blar med, bare at det er en kule. Man kan bla mellom forskjellige scener for å se hva man finner mest interessant.

Er du alene om å avgjøre dette eller er det noen andre som også er med på å bestemme?

Det er en slags lærer eller rådegiver der. Vi snakker sammen og diskuterer. Jeg får råd. Jeg sier hva jeg har lyst til og så vi blir vi på en måte enige. Jeg kan se hva jeg kan lære i de forskjellige livene. Jeg kan velge det jeg finner mest interessant.

Så det du blar i er liv som alle er aktuelle for deg å kunne velge?

Ja. Jeg kan se at der kan jeg lære det, og der kan jeg lære noe annet osv. Jeg velger det jeg føler er interessant å lære om.

Men den rådgiveren vil kanskje foreslå ting som han/hun mener at du bør erfare og lære mer om? Eller er det helt fritt valg ut fra ønsker og interesser?

Jeg skal spørre om det. (Litt pause mens hun spør rådgiveren). Det er sånn at læreren vet hva sjelen min trenger. Jeg vet det fordi læreren vet det. Så blir vi enige om hva jeg skal ta nå fordi det er flere ting jeg trenger. Men jeg kan ikke velge alt på en gang. Hvis det for eksempel er 5 ting jeg trenger så er det bedre å velge 1 eller 2. Det er best å ikke ha mer enn det ellers blir det for mye. Det er store hovedtema. Det er masse tid så jeg kan komme tilbake. Jeg kan gjøre det om igjen flere ganger hvis jeg vil det også. Når jeg har lært de 5 tingene så er det en ny klasse.

Blant disse valgene, er det forskjellige steder, eksistenser og type kropper du kan velge?

Nå skal jeg være på jorden. Det er bare jordiske liv jeg ser på. De forskjellige foreldrene jeg kan velge hører til ulike lekser, men jeg kan også velge mellom foreldre som kan lære meg den samme leksen. Så kan jeg velge ut fra hvilket type samfunn jeg ønsker å være i selv. Men leksen blir den samme. Hovedtema blir det samme selv om settingen er annerledes. Om det er i Japan, Afrika eller i Norge.

Når du ser tilbake på det livet du hadde på denne planeten, hva var det du lærte eller skulle lære av det?

Det var å være en fredsmegler. Det å bringe sammen forskjellige individer på en måte som gjør at de begge/alle kan få noe positivt ut av det. De kan ikke alltid få alt de vil samtidig men komme ut av det på en god måte. Vi var gode på å være ambassadører og å snakke med andre.

Er det nå noe mer der hvor du befinner deg mellom livene som du ønsker å utforske videre eller fortelle meg om?

Hvorfor måtte jeg ha kreft og hvorfor døde jeg ikke da? Hvorfor måtte Mamma dø så tidlig? Kan jeg få vite det? Nei jeg får ikke vite det. Det var bare sånn. Det betyr ikke noe. Jeg valgte selv å bli værende fordi jeg er så glad i barna mine. Jeg kunne gått over hvis jeg ville fordi det var så tøft. Man får forskjellige dører i livet som man kan få lov til å gå ut av hvis man vil det. Man kan gå ut eller velge å bli. Det ser ut som det er flere dører og når man kommer til en sånn dør får man lov til å velge. Men man velger ikke med dagsbevisstheten. Det er som man velger når man sover på en måte. Man går et sted og så velger man uten at man selv er klar over det.

Vi har nå brukt så lang tid at det er på tide å kalle inn hennes Høyere Selv. Da kan vi be om healing i forhold til ting og svar på resten av spørsmål hun hadde med seg. Kan jeg få snakke med ____ `s Høyere Selv? Ja, vi er her. Har jeg tillatelse til å stille spørsmål? Ja. Takk. Jeg vet at dere kunne valgt andre ting for _____ å se på i dag. Hvorfor ble hun vist livet i Roma? (Svak latter. Stemmen forandrer seg og blir lavere og hun snakker nå på en annerledes måte).

Hun er så god på å gi råd. Hun trenger å vite det. Samtidig må hun forstå at hun ikke har noe ansvar for hva folk gjør med rådene de får. Hun er så redd for å si noe sånn at mennesker skal ta feil valg, ut fra de rådene hun gir. Hun skal bare svare på de spørsmålene hun får, og det de trenger å vite der og da. Selv om hun har mye mere kunnskap å gi så vil hun etterhvert lære å ikke si alt, for det er ikke alt de klarer å ta i mot likevel. Da blir hun veldig frustrert og det trenger hun ikke å bli. Hun skal dele det de er klar for å ta imot. Noen ganger er det nesten som en tankeoverføring også. Når noen går forbi på et sted så sender hun en tankeoverføring uten at hun er klar over det selv engang. Sånn at de som går forbi får vite. Hun har en veldig åpen kanal til vår side. Det er derfor hun sier sånne rare ting, som hun selv sier. Vi tar litt over styringen noen ganger. Det er en del av avtalen at vi får lov å snakke litt gjennom henne av og til. Så våkner hun og lurer på hvorfor sa jeg det. Men det er i orden. Det er en tillatelse vi har.

Hva med det andre livet der hun var ett annet vesen på den planeten? Hvorfor ble hun vist det?

Fordi hun lengtet etter den dype freden som var der. Hun trenger at det skal gi en mening fordi hun er redd for å bli som moren sin. Hun har en innebygd redsel for ikke å skulle takle livet og bli psykisk syk. Vi tenkte at det livet skulle gi mening for henne sånn at hun kan slappe av i forhold til det. Den innebygde redselen kommer fra faren hennes. Han var veldig redd for at at hun skulle bli som moren sin, fordi hun er veldig lik henne. Han har alltid merket at hun er så fremmed på mange måter. Nesten så han ikke kunne forstå at han kunne få et sånt barn. Det er nesten så han ikke så seg selv i det hele tatt i henne. Ikke før rett før han skulle dø.

Kan dere hjelpe henne her og nå med å gi slipp på denne innebygde frykten?

Det er gjort.

Jeg ber nå Høyere Selv om å foreta en skanning og healing av kroppen hennes, og fortsette med å utføre healing mens jeg går videre med spørsmålene hennes. Dette innvilges og jeg spør om hva det er det som er meningen med hennes nåværende liv?

Å forandre energier. Hun har en egen evne til å jobbe på det metafysiske planet. Hun forstår ikke selv men hun gjør en god jobb. Hun bidrar til å øke den kollektive bevisstheten på jorda. Det er hennes livsoppgave. Etter at barna hennes nå har flyttet ut, kommer hun til å fortsette med å jobbe med energier. Hun er også gitt tillatelse til å reise. Det har vært mye plikt før i livet, så nå kan hun ha mer fri. Oppgavene hennes er fullført. Hun kan også studere hvis hun ønsker det. Hun kan fortsette å være en støtte for barna sine og andre mennesker, også dem hun bare går forbi. Hun kan gå på kjøpesenteret å være til hjelp for dem uten at hun merker det selv, men hun kan merke at hun blir sliten. Det er bare fordi at hun har utført en oppgave.

Så dette går da på et «overbevisst» plan? Ja.

Vi trenger kroppen hennes for å linke til den fysiske jorden.

Hvorfor lengter hun hjem så mye?

Fordi hun er så åpen og vet at det er så mye mer. Hun klarer ikke selv å definere det, men hun vet at i andre tilværelser så er hjernekapasiteten så mye større. Hun lengter etter den åndelige forbindelsen. Det er derfor hun synes det er så vondt å leve. I de andre livene så er man mer koblet sammen.

Har hun hatt mange liv her på jorden?

Ja mange. 1324 liv. Det første livet var i Lemuria. Det dere i dag kjenner som Hawaii. Det er derfor hun lengter dit så veldig. Hun har så lyst å reise dit og det bør hun gjøre.

Hvordan er det mulig å ha slike minner? Hvor sitter disse minnene? Er det som kalles celleminner?

Ja det er ett ord på det. Det sitter i deres DNA som en slags hukommelsesbank. Det er et annet ord for det, men dere kan det ikke enda. Så derfor er DNA mest riktig å si.

Hvilke egenskaper og evner har hun som hun bør bruke mer?

Det er ingenting hun bør. Hun har fullført sin oppgave. Hvis hun ønsker så kan hun kanalisere. Hun kan også jobbe mer med farger i aurafeltet. Det man kan kalle aurahealing.

Hvor gammel er sjelen hennes, hvis det går an å si noe om det? Er det forskjell på sjelens alder hos mennesker?

Det er et tall som dere ikke har. Den er svært gammel. Det er slik at når vi ser at det er mer som trengs å uttrykkes så dannes en sjel. Noen få sjeler kan knuses fordi noe har gått galt i dem. De kan også få lov til å dannes på nytt slik at deres livsenergi ikke går tapt. Så noen sjeler må starte på nytt. Noen sjeler er også ferdig med fysiske inkarnasjoner og går over i vårt kollektiv og da blir det ledige muligheter for andre til å gjenfødes.

Hvor mange liv på forskjellige eksistensnivå eller plan har eller kan en sjel ha ute samtidig?

Det er fire. Disse har ikke noen forbindelse til hverandre på det fysiske planet, kun på vår side. Gjennom minnebanken og det høyere selv.

Hvilke planeter og/eller andre solsystemer har hun bodd/hatt liv på?

Det er flere. Det ene har dere sett. Det er også det stedet som hun husker hvor det er de som kalles for «feline», og som ser ut som katter. I tillegg er det et sted til som dere ikke har vært innom. Disse stedene har hun vært på. (Det blir en pause). Det kjennes en så nær forbindelse med sentralsolen. Å ja! Er det sånn at det Høyere Selv er der? (Hun har nå kommet litt opp/ut av transen og personligheten kommer gjennom. Det er ikke uvanlig at ens egen bevissthet kommer fram av og til. Dette kan skje om man begynner å analysere for mye eller har behov for å gå på toalettet for eksempel.). Nei det er det ikke, sånn er det ikke. Jeg vet ikke hva det er med sentralsolen. (Jeg hjelper henne med å få sin egen bevissthet ut av veien sånn at hun slipper gjennom sitt Høyere Selv igjen.).

Jeg hopper nå over en del av de personlige spørsmålene men tar med ting av generell interesse. Det er nå spørsmål om temaet kreft, og jeg spør om genetiske feil kan være årsak i noen tilfeller.

Det er slik at mennesker har ulike svakheter. En slekt kan ha en eller flere svakheter som er forskjellig fra andres. Noen er mer utsatt for diabetes eller hjertesykdom og andre kan være mer sårbar/predisponert for kreft.

Men er det ikke sånn at tanker, følelser og opplevelser er det som trigger...

Det er det som trigger det men svakhetene ligger der. Det er DNA som kan repareres.

Kan dere reparere den svakheten hun har i genene som gjør henne spesielt utsatt for kreft?

Det er gjort.

Er det riktig å si at kreft er slagg eller et avfallsprodukt som har hopet seg opp i kroppen som følge av for mye ansvar, byrder og følelsesmessig kaos over tid?

Ja sånn er det. Cellene får en unaturlig vekst.

Hva er årsaken til det vi her på jorden omtaler som fibromyalgi?

Det er en signalfeil. Det er nerver som ligger i klem.

Hva er årsaken til pusteproblemene/astmaen hennes?

Det ligger på celleminneplan og stammer fra et tidligere liv hvor hun ble kvalt (hun hoster nå voldsomt i noen sekunder).

Hva kan dere si om den kløen hun har som kalles elveblest?

Det kommer som utslag av for mye engstelse.

Hvorfor er hun så stiv i hoftene?

Det er delvis på grunn av det livet hun hadde i Roma, men også fordi hun vært nødt til å ta seg sammen hele tiden. Det er veldig anstrengende å holde seg fast og ikke ta plass. Det kan gi stivhet i muskler og skjelett.

Jeg vil takke for hjelpen dere har gitt oss. Kan dere helt til slutt forklare hvem det er som har gitt oss denne informasjonen i her i dag? Hvem er dere?

Dere (meg og klienten) legger forskjellig betydning i ordet Høyere Selv. Vi er et kollektiv av sjeler som finnes. Vi er alt det som er. Så er vi alt det som kilden er når den blir fysisk. I hennes betydning av Høyere Selv, så er det den som binder hennes ulike liv sammen. Det er derfor dere ikke snakker om det samme selv om dere bruker samme ord/navn. Hennes Høyere Selv er en del av oss, akkurat som ditt Høyere Selv er.

 

Tillatelse til å gjengi artikkelen er gitt så lenge den deles med alt innhold og ikke er endret på noen måte. Kildeinformasjonen med kopirett-varsel skal også være inkludert.

Copyright © Tom Arild Waagbø - Matrixhealing.no. Alle rettigheter reservert.

Del på Facebook

 


 <<< Tilbake til QHHT Artikler og Healinghistorier...

Her kan du lese mer om tjenesten "Regresjons- og Healingreise med Ditt Høyere Selv", orginalt omtalt som Quantum Healing Hypnosis Technique (QHHT).